Navigasjon etter beregning
Dead reckoning (DR) er en navigasjonsteknikk som brukes til å bestemme den aktuelle posisjonen ved å ta utgangspunkt i en tidligere kjent posisjon og beregne kursen ut fra hastighet, tid og reiseretning. Metoden er ikke avhengig av eksterne referansepunkter som landemerker eller GNSS , men baserer seg i stedet på målinger fra en utgangsposisjon, noe som gjør den særlig nyttig i situasjoner der det ikke er mulig å navigere ved hjelp av visuelle referanser eller satellittnavigasjon.
Hvordan fungerer navigasjon etter beregning?
Ved navigasjon etter beregning tar navigatøren utgangspunkt i en kjent posisjon, enten angitt på et kart, fra en tidligere posisjonsbestemmelse eller basert på et annet pålitelig referansepunkt. De sporer retningen ved hjelp av et kompass, et gyroskop eller andre instrumenter for å måle peilingen.
Sjønavigatører registrerer hastigheten ved hjelp av en logg, flygere bruker en hastighetsmåler, og landnavigatører sporer den ved å telle skritt. Navigatøren holder nøye oversikt over reisetiden for å anslå den tilbakelagte avstanden.
Til slutt beregner de den nye posisjonen ved å bruke retning, hastighet og tid, og justerer for eventuell avdrift eller avvik underveis.
Selv om kursberegning er en pålitelig metode for korte avstander, blir den gjerne mindre nøyaktig over tid på grunn av feil som akkumuleres i estimatene for retning, hastighet og tid. For å forbedre nøyaktigheten og få regelmessige posisjonsbestemmelser kombinerer navigatører ofte kursberegning med andre metoder, som for eksempel astronomisk navigasjon, landemerker eller GNSS.
Ulike bruksområder for DR
Skip benytter seg av posisjonsberegning når GPS- ogGNSS -signaler ikke er tilgjengelige, mens fly bruker det som en reservemetode for navigering.
Autonome systemer, inkludert UAV-er, UGV-er og AUV-er, er avhengige av DR for å navigere i miljøer der GNSS er blokkert.
I forsvars- og militære anvendelser bruker ubåter, missiler og bakkekjøretøy DR til taktisk navigasjon. Men fordi dead reckoning akkumulerer feil over tid på grunn av sensordrift, kombinerer navigatører ofte metoden med andre metoder som GPS eller kartmatching for å øke nøyaktigheten.