Ekspedisjonskartlegging av Belizes «Great Blue Hole» med en « Ellipse »INS -sensor
Aquatica Submarines har utstyrt sitt Kongsberg-sonarutstyr for bruk på overflaten og om bord på ubåter med « Ellipse »-miniatyrsonaren INS.
«For første gang i historien ble det gjort et forsøk på en ekspedisjon av denne størrelsesorden ved Great Blue Hole.» | Aquatica Submarines
Aquatica Submarines -ekspedisjonen
Aquatica Submarines ledet en ekspedisjon for å kartlegge Belizes «Great Blue Hole» fra 27. november til 13. desember 2019. I løpet av disse to ukene samlet forskere, oppdagelsesreisende og filmskapere inn data, samtidig som de tok bilder og filmet dette geologiske underverket. I tillegg deltok Sir Richard Branson fra Virgin og Fabien Cousteau, barnebarnet til Jacques Cousteau, aktivt i ekspedisjonen.
Blue Hole er verdens største marine synkehull, med en diameter på 300 meter og en dybde på 125 meter.
Dette viktige dykkerstedet er en del av Belize Barrier Reef Reserve System og står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Denne ekspedisjonen markerer det første forsøket i historien på å utforske Blue Hole i så stor skala.
Målet med denne høyteknologiske utforskningen er å gjennomføre en sonarskanning av Blue Hole, samle inn vitenskapelige data og øke bevisstheten om temaet.
To undervannsfartøy utstyrt med sonar
Ekspedisjonsteamet satte inn to undervannsfartøy for å gjennomføre kartleggingen: sitt eget «Stingray 500» og Roatan-instituttets «IDABEL».
Videre kan begge undervannsfartøyene frakte opptil tre personer i inntil 12 timer. I tillegg har de store utstyrsplattformer, noe som gjør dem ideelle for å frakte avansert utforskningsteknologi.

De brukte et toaksialt sonarsystem fra Kongsberg for å lage en 3D-modell av synkehullet. Videre var både sonarsystemene på overflaten og de som var montert på undervannsfartøy utstyrt med en treghetssensor frSBG Systems’ « Ellipse ». I tillegg plasserte teamet « Ellipse » over opphengte stativer for å markere omkretsen av Blue Hole. Til slutt behandlet forskerne de innspilte dataene umiddelbart ved hjelp av behandlingsprogramvaren MS1000.
3D-sonarkart med høy oppløsning
En av ekspedisjonens største prestasjoner var å lage en 3D-modell av synkehullet med høy oppløsning. I tillegg leverte den det første 360-graders sonarkartet over området, noe som sikret en fullstendig kartlegging.
Kongsbergs toaksede sonar samlet inn punktskydata for å lage 3D-kartet over Blue Hole. I tillegg var sonaren stangmontert på kartleggingsfartøyet, med GPS og en bevegelsesreferansenhet over skannerhodet.
Når dataene er bearbeidet og ferdigstilt, vil de bli delt med regjeringen i Belize og det vitenskapelige miljøet som et arv.
Videre var en annen milepæl den to timer lange direktesendingen på Discovery Channel med Sir Richard Branson, Fabien Cousteau og Aquaticas sjefspilot.
Ellipse-A
Ellipse-A tilbyr et prisgunstig og høytytende holdnings- og kursreferansesystem (AHRS). Videre har den en magnetisk kalibreringsprosedyre som er best i klassen, for å sikre optimal kursnøyaktighet.
I tillegg egner den seg godt til applikasjoner med lav til middels dynamikk.
Denne robuste sensoren er fabrikkalibrert for temperaturer fra -40 °C til 85 °C og leverer data for rulling, stigning, kurs og heving.
Be om et tilbud på « Ellipse-A»
Har du spørsmål?
Velkommen til vår FAQ-seksjon! Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om applikasjonene vi presenterer. Hvis du ikke finner den informasjonen du trenger, kan du dessuten kontakte oss direkte for å få hjelp.
Hva er sensorer for bølgemåling?
Bølgemålesensorer er avgjørende verktøy for å forstå havets dynamikk og for å forbedre sikkerheten og effektiviteten i maritime operasjoner. Ved å levere nøyaktige og aktuelle data om bølgeforholdene bidrar de til å danne grunnlag for beslutninger i ulike sektorer, fra skipsfart og navigasjon til miljøvern. Bølgebøyer er flytende enheter utstyrt med sensorer for å måle bølgeparametere som høyde, periode og retning.
De bruker vanligvis akselerometre eller gyroskoper til å registrere bølgebevegelser (f.eks. bølgeperiode) og kan overføre sanntidsdata til landbaserte anlegg for analyse.
Hva er batymetri?
Batymetri er studiet og målingen av dybden og formen på undervannsterrenget, med hovedfokus på kartlegging av havbunnen og andre undervannslandskap. Det er undervannets motstykke til topografi, og gir detaljert innsikt i undervannsforholdene i hav, sjøer, innsjøer og elver. Batymetri spiller en avgjørende rolle i en rekke anvendelsesområder, blant annet navigasjon, havkonstruksjon, ressursutforskning og miljøstudier.
Moderne batymetriske teknikker er avhengige av sonarsystemer, som for eksempel enkeltstråle- og flerstråle-ekkolodd, som bruker lydbølger til å måle vanndybden. Disse enhetene sender lydimpulser mot havbunnen og registrerer tiden det tar før ekkoene kommer tilbake, og beregner deretter dybden ut fra lydens hastighet i vann. Spesielt flerstråle-ekkolodd gjør det mulig å kartlegge store områder av havbunnen på en gang, noe som gir svært detaljerte og nøyaktige fremstillinger av havbunnen. Ofte brukes en RTK- og «INS »-løsning for å skape nøyaktig posisjonerte 3D-batymetriske fremstillinger av havbunnen.
Batymetriske data er avgjørende for utarbeidelsen av sjøkart, som bidrar til å lede fartøy trygt ved å identifisere potensielle farer under vann, som skjulte steiner, vrak og sandbanker. De spiller også en avgjørende rolle i vitenskapelig forskning, ved å hjelpe forskere med å forstå geologiske forhold under vann, havstrømmer og marine økosystemer.
Hva brukes en bøye til?
En bøye er en flytende innretning som hovedsakelig brukes i maritime og vannbaserte miljøer til flere viktige formål. Bøyer plasseres ofte på bestemte steder for å markere trygge farleder, kanaler eller farlige områder i vannmassene. De veileder skip og fartøy og hjelper dem med å unngå farlige steder som skjær, grunt vann eller vrak.
De brukes som forankringspunkter for fartøy. Takket være fortøyningsbøyer kan båter fortøye seg uten å måtte kaste anker, noe som kan være spesielt nyttig i områder der ankring er upraktisk eller skadelig for miljøet.
Instrumenterte bøyer er utstyrt med sensorer som måler miljøforhold som temperatur, bølgehøyde, vindhastighet og lufttrykk. Disse bøyene leverer verdifulle data til værmeldinger, klimaforskning og oseanografiske studier.
Noen bøyer fungerer som plattformer for innsamling og overføring av sanntidsdata fra vannet eller havbunnen, og brukes ofte i vitenskapelig forskning, miljøovervåking og militære formål.
I kommersielt fiske markerer bøyer plasseringen av teiner eller garn. De brukes også i akvakultur, der de markerer plasseringen av undervannsoppdrettsanlegg.
Bøyer kan også markere bestemte områder, for eksempel soner hvor det er forbudt å ankre opp, soner hvor det er forbudt å fiske eller badeområder, og bidrar dermed til å håndheve regelverket på vannet.
I alle tilfeller er bøyer avgjørende for å ivareta sikkerheten, legge til rette for maritime aktiviteter og støtte vitenskapelig forskning.
Hva er oppdrift?
Oppdrift er den kraften som utøves av en væske (for eksempel vann eller luft) og som motvirker vekten til et objekt som er nedsenket i den. Den gjør at objekter kan flyte eller stige opp til overflaten dersom deres tetthet er mindre enn væskens. Oppdrift oppstår på grunn av trykkforskjellen som virker på de delene av objektet som er nedsenket – det er større trykk på større dyp, noe som skaper en oppadrettet kraft.
Oppdriftsprinsippet beskrives av Arkimedes’ lov, som sier at den oppadrettede oppdriftskraften på et objekt er lik vekten av væsken som objektet fortrenger. Hvis oppdriftskraften er større enn objektets vekt, vil det flyte; hvis den er mindre, vil objektet synke. Oppdrift er avgjørende innen mange fagområder, fra marineteknikk (konstruksjon av skip og ubåter) til funksjonaliteten til flytende innretninger som bøyer.