ASV utstyrt med multibeam-ekkolodd
Cadden Demonstrerer sin løsning som integrerer et « Ekinox-D»-inertialnavigasjonssystem.
« Ekinox-D er et inertialnavigasjonssystem av kartleggingsklasse, men likevel kompakt og presist. Det er den perfekte INS for USV-basert batymetri.» | Cadden
Kartleggingsløsning utviklet av Cadden
Vår samarbeidspartner Cadden arrangerte sin nye R2D3-konferanse, viet til de nyeste fremskrittene innen representasjon av virkeligheten i tre dimensjoner, den 27. juni 2019.
I denne anledning gjennomførte de en autonom batymetrisk kartlegging av Loire-elven i Nantes, Frankrike.
Som fransk representant for OceanAlpha utstyrte de en SL40 Autonomous Survey Boat med et R2Sonic 2020 multibeam-ekkolodd og SBGs « Ekinox-D RTK».

Cadden deretter presenterte de en demonstrasjon av undersøkelsen og løsningsmodellen på arrangementet.
Fullt utstyrt for batymetri
For multibeam-batymetri har Cadden valgt OceanAlpha SL40, som er et 1,6 meter langt ubemannet overflatefartøy (USV) med vannjetdrift. Lastekapasiteten er på opptil 15 kg med kartleggingsinstrumenter, noe som gjør det til den ideelle kartleggingsplattformen for mindre multibeam-ekkolodd.
Løsningen fra Cadden integrerer:
- Et R2Sonic 2020 MBES-system, som egner seg godt til hydrografiske undersøkelser i grunt vann
- En Valeport Mini SVS for høyere målenøyaktighet
- Det svært kompakte « Ekinox-D Dual Antenna Inertial Navigation System» fra SBG Systems. Dette «Survey-grade» IMU har en innebygd RTK-kurs GNSS -mottaker, som gir en posisjonsnøyaktighet på centimeternivå.
- Dataene fra denne treghetssensoren etterbehandles også med SBGs etterbehandlingsprogramvare: Qinertia.
- En AML Oceanographic Base-X2
- En QPS Qinsy og Qimera
- En VLP16 fra Velodyne Lidar, Inc.
Se på resultatene fra demonstrasjonen!
Ekinox-D
Ekinox-D er et alt-i-ett-inertialnavigasjonssystem med integrert RTK- GNSS -mottaker, ideelt for bruksområder der plass er avgjørende.
Dette avanserte systemet INS/GNSS leveres med én eller to antenner og gir informasjon om orientering, heving og posisjon med centimeterpresisjon.
Be om et tilbud på « Ekinox-D»
Har du spørsmål?
Velkommen til vår FAQ-seksjon! Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om appene vi presenterer. Hvis du ikke finner det du leter etter, kan du gjerne ta kontakt med oss direkte!
Hva er hydrografisk kartlegging?
Hydrografisk kartlegging er prosessen med å måle og kartlegge fysiske egenskaper ved vannforekomster, herunder hav, elver, innsjøer og kystområder. Det innebærer innsamling av data knyttet til dybde, form og konturer på havbunnen (havbunnskartlegging), samt plasseringen av objekter under vann, navigasjonsfarer og andre undervannsformasjoner (f.eks. havgraver). Hydrografisk kartlegging er avgjørende for ulike formål, blant annet navigasjonssikkerhet, kystforvaltning og kystkartlegging, bygg- og anleggsvirksomhet samt miljøovervåking.
Hydrografisk kartlegging omfatter flere sentrale komponenter, med utgangspunkt i batymetri, som måler vanndybde og havbunnens topografi ved hjelp av sonarsystemer som enkel- eller flerstråle-ekkolodd, som sender lydimpulser ned til havbunnen og måler ekkoets returtid.
Nøyaktig posisjonering er avgjørende, og oppnås ved hjelp av globale navigasjonssatellittsystemer (GNSS) og inertialnavigasjonssystemer (INS) for å knytte dybdemålinger til nøyaktige geografiske koordinater. I tillegg måles data om vannsøylen, som temperatur, saltholdighet og strømninger, og det samles inn geofysiske data for å oppdage undervannsobjekter, hindringer eller farer ved hjelp av verktøy som sideskannende sonar og magnetometre.
Hva er sensorer for bølgemåling?
Bølgemålesensorer er avgjørende verktøy for å forstå havets dynamikk og for å forbedre sikkerheten og effektiviteten i maritime operasjoner. Ved å levere nøyaktige og aktuelle data om bølgeforholdene bidrar de til å danne grunnlag for beslutninger i ulike sektorer, fra skipsfart og navigasjon til miljøvern. Bølgebøyer er flytende enheter utstyrt med sensorer for å måle bølgeparametere som høyde, periode og retning.
De bruker vanligvis akselerometre eller gyroskoper til å registrere bølgebevegelser (f.eks. bølgeperiode) og kan overføre sanntidsdata til landbaserte anlegg for analyse.
Hva er batymetri?
Batymetri er studiet og målingen av dybden og formen på undervannsterrenget, med hovedfokus på kartlegging av havbunnen og andre undervannslandskap. Det er undervannets motstykke til topografi, og gir detaljert innsikt i undervannsforholdene i hav, sjøer, innsjøer og elver. Batymetri spiller en avgjørende rolle i en rekke anvendelsesområder, blant annet navigasjon, havkonstruksjon, ressursutforskning og miljøstudier.
Moderne batymetriske teknikker er avhengige av sonarsystemer, som for eksempel enkeltstråle- og flerstråle-ekkolodd, som bruker lydbølger til å måle vanndybden. Disse enhetene sender lydimpulser mot havbunnen og registrerer tiden det tar før ekkoene kommer tilbake, og beregner deretter dybden ut fra lydens hastighet i vann. Spesielt flerstråle-ekkolodd gjør det mulig å kartlegge store områder av havbunnen på en gang, noe som gir svært detaljerte og nøyaktige fremstillinger av havbunnen. Ofte brukes en RTK- og «INS »-løsning for å skape nøyaktig posisjonerte 3D-batymetriske fremstillinger av havbunnen.
Batymetriske data er avgjørende for utarbeidelsen av sjøkart, som bidrar til å lede fartøy trygt ved å identifisere potensielle farer under vann, som skjulte steiner, vrak og sandbanker. De spiller også en avgjørende rolle i vitenskapelig forskning, ved å hjelpe forskere med å forstå geologiske forhold under vann, havstrømmer og marine økosystemer.
Hva brukes en bøye til?
En bøye er en flytende innretning som hovedsakelig brukes i maritime og vannbaserte miljøer til flere viktige formål. Bøyer plasseres ofte på bestemte steder for å markere trygge farleder, kanaler eller farlige områder i vannmassene. De veileder skip og fartøy og hjelper dem med å unngå farlige steder som skjær, grunt vann eller vrak.
De brukes som forankringspunkter for fartøy. Takket være fortøyningsbøyer kan båter fortøye seg uten å måtte kaste anker, noe som kan være spesielt nyttig i områder der ankring er upraktisk eller skadelig for miljøet.
Instrumenterte bøyer er utstyrt med sensorer som måler miljøforhold som temperatur, bølgehøyde, vindhastighet og lufttrykk. Disse bøyene leverer verdifulle data til værmeldinger, klimaforskning og oseanografiske studier.
Noen bøyer fungerer som plattformer for innsamling og overføring av sanntidsdata fra vannet eller havbunnen, og brukes ofte i vitenskapelig forskning, miljøovervåking og militære formål.
I kommersielt fiske markerer bøyer plasseringen av teiner eller garn. De brukes også i akvakultur, der de markerer plasseringen av undervannsoppdrettsanlegg.
Bøyer kan også markere bestemte områder, for eksempel soner hvor det er forbudt å ankre opp, soner hvor det er forbudt å fiske eller badeområder, og bidrar dermed til å håndheve regelverket på vannet.
I alle tilfeller er bøyer avgjørende for å ivareta sikkerheten, legge til rette for maritime aktiviteter og støtte vitenskapelig forskning.
Hva er oppdrift?
Oppdrift er den kraften som utøves av en væske (for eksempel vann eller luft) og som motvirker vekten til et objekt som er nedsenket i den. Den gjør at objekter kan flyte eller stige opp til overflaten dersom deres tetthet er mindre enn væskens. Oppdrift oppstår på grunn av trykkforskjellen som virker på de delene av objektet som er nedsenket – det er større trykk på større dyp, noe som skaper en oppadrettet kraft.
Oppdriftsprinsippet beskrives av Arkimedes’ lov, som sier at den oppadrettede oppdriftskraften på et objekt er lik vekten av væsken som objektet fortrenger. Hvis oppdriftskraften er større enn objektets vekt, vil det flyte; hvis den er mindre, vil objektet synke. Oppdrift er avgjørende innen mange fagområder, fra marineteknikk (konstruksjon av skip og ubåter) til funksjonaliteten til flytende innretninger som bøyer.