Antenneforsterkning
Antenneforsterkning refererer til antennens evne til å fokusere signalenergi i bestemte retninger. Det påvirker mottakskvaliteten for signaler direkte. Høyere forsterkning forbedrer følsomhet og signal-støy-forhold, spesielt i krevende miljøer.
For det første har GNSS-antenner vanligvis lav til moderat forsterkning. Dette gjør at de kan motta signaler fra flere satellitter over hele himmelen. I motsetning til retningsbestemte antenner bruker disse et omnidireksjonelt eller hemisfærisk mønster. Deretter måles signalenergien i desibel relativt til en isotropisk radiator (dBi). En høyere dBi-verdi betyr at antennen fokuserer energien mer effektivt. GNSS-antenner ligger vanligvis mellom 0 dBi og 5 dBi. Deretter påvirker forsterkningen antennens mottaksmønster. En godt utformet antenne sikrer jevn forsterkning over den øvre halvkule. Dette muliggjør pålitelig sporing av satellitter i forskjellige høyder.
I tillegg avhenger forsterkningsytelsen av antennetype og applikasjon. Antenner av geodetisk kvalitet tilbyr stabil forsterkning og lav støy. De gir jevn ytelse over lange observasjonsøkter. Dessuten bidrar ensartet forsterkning til å redusere flerveisfeil (multipath). Antenner med lav forsterkning nær horisonten avviser reflekterte signaler fra bygninger og terreng. Dette øker målenøyaktigheten.
Det er svært viktig å balansere forsterkning og mønsterform. Å øke forsterkningen for mye kan smalne inn mottaksstrålen. Dette kan redusere satellittsikten nær horisonten. I tillegg avhenger forsterkningen av antennens interne struktur. Patch-, kvadrileks- og choke-ring-antenner har forskjellige forsterkningsegenskaper. Choke-ring-typer kombinerer for eksempel stabil forsterkning og avvisning av flerveisfeil. Produsenter leverer forsterkningsspesifikasjoner og strålingsmønstre. Disse hjelper brukerne med å velge egnede modeller for sine applikasjoner. Nøyaktige forsterkningsdata er avgjørende for modellering av antenneytelse i GNSS-behandling.
Å forstå forsterkningsatferd bidrar til å optimalisere mottakerytelsen i ulike operasjonelle miljøer. Riktig valg av modell sikrer pålitelige GNSS-data under alle forhold.
Har du spørsmål?
Hva er GNSS-frekvensene og -signalene?
▶︎ GPS
Signaler og frekvenser
L1 C/A → 1575.42 MHz
L1C → 1575.42 MHz
L2 C → 1227.6 MHz
L2 P → 1227.6 MHz
L5 → 1176.45 MHz
▶︎ GLONASS
Signaler og frekvenser
L1 C/A → 1598.0625-1609.3125 MHz
L2 C → 1242.9375-1251.6875 MHz
L2 P → 1242.9375-1251.6875 MHz
L3 → OC 1202.025
▶︎ GALILEO
Signaler og frekvenser
E1 → 1575.42 MHz
E5a → 1176.45 MHz
E5b → 1207.14 MHz
E5 AltBOC → 1191.795 MHz
E6 → 1278.75 MHz
▶︎ BeiDou
Signaler og frekvenser
B1I → 1561.098 MHz
B2I → 1207.14 MHz
B3I → 1268.52 MHz
B1C → 1575.42 MHz
B2a → 1176.45 MHz
B2b → 1207.14 MHz
▶︎ NAVIC
Signaler og frekvenser
L5 → 1176.45 MHz
▶︎ SBAS
Signaler og frekvenser
L1 → 1575.42 MHz
L5 → 1176.45 MHz
▶︎ QZSS
L1 C/A → 1575.42 MHz
L1 C → 1575.42 MHz
L1S → 1575.42 MHz
L2C → 1227.6 MHz
L5 → 1176.45 MHz
L6 → 1278.75 MHz
Hva er GNSS-etterbehandling?
GNSS-etterbehandling, eller PPK, er en metode der rå GNSS-datamålinger logget på en GNSS-mottaker blir behandlet etter datainnsamlingen. De kan kombineres med andre kilder for GNSS-målinger for å gi den mest fullstendige og nøyaktige kinematiske banen for denne GNSS-mottakeren, selv i de mest krevende miljøer.
Disse andre kildene kan være en lokal GNSS-basestasjon på eller nær datainnsamlingsprosjektet, eller eksisterende kontinuerlig operasjonelle referansestasjoner (CORS) som vanligvis tilbys av offentlige etater og/eller kommersielle CORS-nettverksleverandører.
Programvare for kinematisk etterbehandling (PPK) kan benytte fritt tilgjengelig GNSS-satellittbane- og klokkeinformasjon for å bidra til å forbedre nøyaktigheten ytterligere. PPK gir mulighet for nøyaktig bestemmelse av en lokal GNSS-basestasjons plassering i en absolutte global koordinatreferanserammedatum som benyttes.
PPK-programvare kan også støtte komplekse transformasjoner mellom ulike koordinatreferanserammer for å støtte ingeniørprosjekter.
Med andre ord gir det tilgang til korreksjoner, øker prosjektets nøyaktighet og kan til og med reparere datatap eller feil under oppmålingen eller installasjonen etter misjonen.
Hvilken GNSS-antenne fungerer best for RTK, PPP og PPK?
Den beste typen GNSS-antenne for RTK (Real-Time Kinematic), PPP (Precise Point Positioning) og PPK (Post-Processed Kinematic) avhenger av dine nøyaktighetskrav, miljø og applikasjon. Visse antenneegenskaper og typer presterer imidlertid konsekvent bedre i GNSS-arbeidsflyter med høy presisjon.
| Applikasjon | Beste antennetype | Merknader |
|---|---|---|
| RTK (rover/base) | Målegrad eller choke ring | Choke ring for basenhet; målegrad for rover |
| PPK (drone/UAV, mobil kartlegging)
PPP (statisk eller dynamisk) |
Målegrad eller helikal
Målegrad eller choke ring |
Kompakt med god PCV-håndtering
Stabil fasesenter er avgjørende |
Hvis du jobber med SBG Systems GNSS/INS-løsninger, bør du bruke antenner som er offisielt anbefalt eller testet for kompatibilitet med systemets GNSS-mottakerfunksjoner (f.eks. flerbånd/flerkonstellasjon) for å sikre optimale resultater i RTK-, PPP- og PPK-arbeidsflyter.