Hjem Nyheter Håndtering av ionosfæriske feil med Qinertia Ionoshield-modus

Håndtering av ionosfæriske feil med Qinertia Ionoshield-modus

6. november 2023
Tilbake til bloggen
Ionosfæriske feil korrigert ved bruk av «qinertia ionoshield»-modus

Enten du er på fottur i villmarken eller kjører nedover en trafikkert bygate, er GNSS en pålitelig følgesvenn som veileder deg med høyeste nøyaktighet. Selv om den påvirkes sterkt av ionosfærisk aktivitet – såkalte ionosfæriske feil – tilbyr vi en ny løsning for å korrigere dette: Qinertia med sin Ionoshield-modus.

Innføring i GNSS

Global Navigation Satellite System (GNSS) er en konstellasjon av satellitter som sender signaler fra verdensrommet med posisjons- og tidsdata til GNSS mottakere. Landbruk, kartlegging, transport, navigasjon –GNSS teknologien har et bredt spekter av anvendelsesområder på tvers av bransjer og i hverdagen.

Noen av de mest kjente GNSS -systemene som er i bruk, er:

  • Global Positioning System, eller GPS, utviklet av det amerikanske forsvarsdepartementet, er et nettverk av satellitter som går i bane rundt Jorden. Det er for tiden 30 operative GPS-satellitter. Disse satellittene sender kontinuerlig ut signaler som inneholder informasjon om deres nøyaktige posisjon og klokkeslett.
  • GLONASS (Global Navigation Satellite Systems) er et satellittbasert navigasjonssystem utviklet av Russland. Systemet hadde opprinnelig en konstellasjon på 24 satellitter.
  • Galileo er Den europeiske unions globale navigasjonssatellittsystem. Formålet er å tilby et uavhengig posisjoneringssystem for Europa og andre regioner.
  • BeiDou Navigation Satellite System, eller BDS, er Kinas GNSS. Systemet hadde opprinnelig regional dekning, men etter at BeiDou-3-konstellasjonen ble fullført, tilbyr det nå globale navigasjonstjenester.
Miniatyrbilde fra videoen

Atmosfæriske feil

En av de viktigste feilkildene ved posisjonering med GNSS kan tilskrives atmosfæren. Siden satellittene og GNSS signalmottakerne befinner seg langt fra hverandre, må GNSS signalet tilbakelegge tusenvis av kilometer mellom satellitten og mottakeren. Under denne reisen passerer signalet gjennom atmosfæriske lag.

Ionosfæren er det atmosfæriske laget mellom 50 og 1000 km over jorden. Dette ytre laget av jorden inneholder elektrisk ladede partikler kalt ioner. De påvirker overføringen av GNSS -signalet betydelig og forårsaker forvrengning og forsinkelse.

Siden atmosfæriske feil er vanskelige å forutsi på grunn av deres skiftende natur, er det vanskelig å fastslå deres nøyaktige innvirkning på beregnede posisjoner.

Forsinkelsene som skyldes ionosfærisk aktivitet kan variere avhengig av:

  • Tidspunktet på dagen
  • Årstiden
  • Geografisk beliggenhet
  • Solaktiviteten

Referanseverdier

Atmosfæriske feil avhenger også av avstanden mellom referansebasestasjonen og rover-mottakeren. Avstanden mellom basestasjonen og roveren kalles basislinjen. Hvis man ikke tar hensyn til basislinjefeilene, fører dette til betydelige posisjoneringsfeil, spesielt i applikasjoner med lang basislinje.

Basestasjonen er installert på et nøyaktig kjent sted. Den beregner GNSS feilene og sender kontinuerlig korreksjoner til rover-mottakeren.

Rover-mottakeren bruker deretter disse dataene til å korrigere alle feil og beregne den nøyaktige posisjonen. Dette fungerer godt når basestasjonen og roveren er nær hverandre.

Vi vet at når flere mottakere plasseres side om side i et åpent område, har de en tendens til å ha lignende feil. Både basestasjonen og rovermottakerne opplever samme forsinkelse på grunn av ionosfæren og har derfor identiske feil. Dette kalles en standard GNSS feil.

Takket være denne unike egenskapen kan vi beregne den relative avstanden mellom mottakerne mer nøyaktig. Dette gjør det enklere for systemene å korrigere atmosfæriske feil.

Hvorfor er lang basislinje spesielt interessant akkurat nå?

Når basislinjen er lang, fører ionosfærisk aktivitet til betydelige avvik mellom basestasjonen og roveren. Når solaktiviteten øker, øker også svingningene i ionosfæren.

Hvert ellevte år snur solens magnetfelt fullstendig.

Dette fører til økt solaktivitet (topp mellom 2023 og 2025). Mange moderne korreksjonsprogrammer tilbyr løsninger for å ta hensyn til den lange basislinjen og solaktiviteten.

Hvordan kan brukere av « GNSS » minimere virkningene av økt ionosfærisk aktivitet?

For å redusere virkningene av økt ionosfærisk aktivitet på driften av GNSS :

  • Sørg for at sensorene dine fra GNSS har den nyeste programvaren for å oppnå best mulig ytelse når det gjelder sporing og posisjonering med GNSS.
  • Benytt ulike GNSS -systemer som GPS, GLONASS, Galileo og Baidu, dersom de er tilgjengelige. Dette øker antallet observasjoner som brukes til posisjonering og gir et bredere spekter av sporede GNSS -signaler. Mer data gir større pålitelighet.
  • Ved høypresisjonsmålinger bør man utføre to eller flere målinger på forskjellige tidspunkter og under varierende ionosfæriske forhold.
  • Sjekk den aktuelle påvirkningen fra ionosfæren i ditt område ved hjelp av ulike leverandører av GNSS -korreksjonstjenester.
  • Velg en « GNSS »-korreksjonsmetode som passer til dine behov.

GNSS feilrettinger: RTK vs. PPK

Tenk deg en verden der alt er perfekt: ingen feil fra enhetene som mottar signaler, ingen problemer fra satellittene og ingen forstyrrelser fra atmosfæren. I denne ideelle verdenen kunne GNSS bestemme posisjoner med utrolig presisjon.

Men i virkeligheten kan det oppstå feil. Det finnes en måte å redusere disse feilene på. Dette er nettopp hva ulike former for differensial-GPS, eller DGPS, gjør. DGPS fungerer ved å bruke informasjon fra flere mottakere for å estimere feilene og fjerne dem.

Anvendelser som landmåling krever høyere presisjon. Dette avhenger av teknologien og mottakerens korreksjonsevne.

Ulike korreksjonsmetoder kan brukes for å håndtere feil på mottakersiden:

RTK-korreksjoner

RTK bruker et referansepunkt, for eksempel en basestasjon, som ligger i nærheten av GPS-enheten vi ønsker å finne posisjonen til (kalt en «rover»).

Ved å vite hvor basestasjonen befinner seg og ved hjelp av en algoritme kan RTK eliminere feil som både basestasjonen og roveren har til felles. Disse feilene kan stamme fra satellittene og/eller atmosfæren.

For å korrigere feil fra atmosfæren må roveren og basestasjonen oppleve de samme feilene. Derfor må de befinne seg nær hverandre.

Takket være RTK kan GPS-en oppnå en nøyaktighet på opptil 1 centimeter. Denne RTK-metoden er svært effektiv for nøyaktige GPS-løsninger, spesielt innen landmåling.

PPK-korreksjoner

PPK muliggjør nøyaktig etterbehandling av data fra « GNSS » for å forbedre kvaliteten på posisjonsinformasjonen. Det er spesielt verdifullt i situasjoner med utfordrende signalforhold fra « GNSS », og gir mer pålitelige og presise resultater.

Det er mye brukt i anvendelser som kartlegging med droner, geodetiske oppmålinger og forvaltning av eiendeler.

Nå er det store spørsmålet: Hvilken korreksjonsmetode er best? Dette avhenger av en rekke faktorer som beliggenhet, basislinjelengde, ionosfærisk aktivitet, nøyaktighetskrav, pålitelighet og budsjett.

RTK og PPK – feilrettingsmetoder GNSS

La oss sammenligne to av de mest populære korreksjonsmetodene:

KriterierRTKPPK
Korrigering av dataGir løpende korreksjon av de innsamlede posisjonsdataene.Samler først inn alle posisjonsdata og utfører korrigering utenfor anlegget.
EtterbehandlingKrever ikke etterbehandling av dataene, og det er derfor ikke nødvendig å bruke programvare for etterbehandling.Krever spesialisert programvare.
Signalstyrken mellom basestasjonen og roverenDet må være en konstant forbindelse mellom basestasjonen og rover-mottakeren. Tap av signal fører til tap av data og medfører dermed flere feil.Krever ikke sterk signalstyrke mellom basestasjonen og rover-mottakeren.
 ArbeidsmiljøFungerer best under åpne himmelforhold, når det ikke er noen hindringer som trær, bygninger og fjell. Når ting blokkerer signalene fra GNSS , er det vanskelig å opprettholde en pålitelig nøyaktighet.Opprettholder nøyaktighet på desimeternivå selv på steder med hindringer (tunneler, broer, daler). Dette er mulig ved hjelp av algoritmiske teknikker som «Backward-Forward»-behandling.
Referanseverdier Fungerer for referanselinjer på opptil 30 km.Vurderer og kompenserer for ionosfæriske feil ved lengre basislinjer.
 Gjenoppretting av skadede loggfilerIkke relevantDet er mulig å gjenopprette en skadet logg som er påvirket av sterk solaktivitet ved å bruke «long baseline a posteriori»
 SolaktivitetTar ikke hensyn til solaktivitet ved beregning av data.Tar hensyn til solaktiviteten for å velge mellom modusene «Long» og «Short».