Hjem Nyheter Guide til tolkning av en GNSS-fri evaluering

Guide til tolkning av en GNSS-fri evaluering

8. desember 2025
Tilbake til bloggen
Guide til tolkning av en GNSS-avvist evaluering

GNSS-signaler er ryggraden i moderne luftfartsnavigasjon – men med økende risiko for jamming og spoofing er det ikke lenger trygt å stole utelukkende på GNSS. Det sentrale spørsmålet i navigasjonsbransjen er ikke lenger hvor godt et system presterer med RTK eller i krevende bymiljøer, men heller: hvor langt kan du fly – og hvor nøyaktig – når GNSS ikke er tilgjengelig?

Å besvare det spørsmålet krever mye mer enn bare én test. Det krever gjentatte, kontrollerte og statistisk meningsfylte evalueringer.

Å levere en ytelsestestrapport for et Inertial Navigation System (INS) under GNSS-avviste forhold handler ikke om å produsere en pen graf eller et enkelt imponerende tall, ofte uttrykt i «prosent av tilbakelagt distanse». Det handler om å demonstrere reell ytelse i virkelige scenarioer – de samme forholdene kundene våre møter i felt. Derfor valgte vi i SBG Systems å bygge en luftbåren Dead Reckoning-rapport av kvalifiseringstype i stedet for en enkel «håndplukket» demo.

Resultatene som presenteres i rapporten vår, er basert på et kort, men meningsfylt statistisk datasett. Vi analyserte flere utfall og utledet statistikk for å gi et representativt bilde av den faktiske ytelsen. Et bestesfallsresultat kan forekomme én av tre ganger – eller én av ti tusen. Å publisere kun det resultatet ville være direkte misvisende.

Denne korte artikkelen forklarer hvorfor denne tilnærmingen betyr noe, og hva du bør se etter når du tolker en testrapport for GNSS-avviste forhold. Målet er å hjelpe deg med å ta informerte beslutninger når du velger riktig løsning for din applikasjon.

Få tilgang til flytestrapport 

I virkeligheten er UAV-navigasjon i GNSS-avviste miljøer med luftdatakompensasjon ikke en enkel sak. Miljøforholdene er svært viktige å ta hensyn til.
Noen grunner til at det å stole på ett ideelt utfall gir et misvisende bilde:​

Stabil luftstrøm = bestekasus​: Når luftstrømmen rundt flyet er stabil, er det dynamiske miljøet jevnt, og INS-en oppfører seg bedre.​ Men det gjenspeiler ikke alle oppdrag.​

Ingen vibrasjon = bestekasus​: Vibrasjoner forringer stabiliteten til treghetssensorene og skjevhetsberegningen.​ En flyvning med lav vibrasjon eller et godt dempet system er mye enklere​.

Svinger og looper skjuler naturlig kursdrift​: Svinger kompenserer for kursdrift og forbedrer posisjonsfeilen kunstig.​ Det får også tallene til å se bra ut. Imponerende, javel... men ytelsen ved rettlinjet flyvning er fortsatt ukjent.​ Akselerasjoner og rotasjoner bidrar til å beregne skjevheter. I et oppdrag med rett linje har INS-en en vanskeligere jobb – men det er akkurat der ytelsen betyr noe for mange kunder, og det er det som utgjør forskjellen mellom ulike INS-er.​

Temperatur betyr mye – svært mye: Temperaturforandringer endrer sensorskjevheter, skalafaktorer og støykarakteristikker. Under kontrollerte eller konstante temperaturforhold opererer INS-en i sin komfortsone, noe som gir et overdrevent optimistisk bilde.​ Men virkelige oppdrag innebærer:​ raske temperaturoverganger (fra avgang til høyde), kald og tynn luft i stor høyde, og varme miljøer nær motorer.

Når alle stjerner endelig står på linje – perfekt dempede vibrasjoner, jevn luftstrøm, stabil temperatur – yter INS-en sitt aller beste. Den typen ytelse som får ingeniører til å klø seg i hodet og lure på hvordan de skal klare det igjen... og som får kundene våre til å smile fra øre til øre: Ellipse, med sin IMU i industriell kvalitet, oppfører seg som en INS i taktikklasse, med en drift på bare 0,56 % av tilbakelagt distanse – omtrent 30 m på 5 km. Ekinox Micro setter en ny standard og kuttet driften til 0,13 % DT, rundt 7,2 m. Og Apogee? Knapt nok 2 m på de samme 5 km.

SafeNav™ viste eksepsjonell ytelse
2D-posisjonsfeil for våre tre ytelsesnivåer – Ellipse, Ekinox Micro og Apogee – under rettlinjet flyvning i 60 m/s (juli 2025) – med luftdatakompensasjon.

Når du evaluerer Dead Reckoning-ytelse, bør du ikke starte med de endelige feiltallene, men med banen.​
Her er en veiledet oversikt delt inn i 6 trinn som du kan følge:

1 – Sjekk banen først​
Geometrien til flyvningen avgjør om testen er krevende eller kunstig enkel.​ Mange «markedstester» bruker:​ korte looper​, racetrack-mønster​ eller gjentatte snusegmenter​. Slike baner kompenserer for treghetsfeil og får ytelsen til å se urealistisk god ut.​

2 – Sjekk antall utfall​
Et enkelt utfall er bare én måling. Den kan se flott ut – eller forferdelig ut – ren tilfeldighet.​

3 – Se på utfallssvarets varighet, ikke bare tilbakelagt distanse og hastighet​
En rapport som bare viser utfall på 10–20 sekunder, sier ingenting om hvordan INS-en oppfører seg under et lengre GNSS-utfall.​

4 – Undersøk hvordan feilen rapporteres​
Noen spesifikasjoner viser bare en gjennomsnittlig feil, noe som kan være misvisende og ikke gir et reelt bilde av ytelsen i den virkelige verden. Mer meningsfylte evalueringer fokuserer vanligvis på feilen ved slutten av utfallet, ettersom den gjenspeiler den faktiske driften som har samlet seg opp under et GNSS-utfall eller et avvist miljø. Det er også viktig å sjekke om feilen er uttrykt per akse, og om den bruker RMS eller et annet statistisk mål. Ideelt sett bør hele feilutviklingen over tid oppgis, slik at man får et komplett bilde av hvordan systemet oppfører seg gjennom hele utfallsperioden, i stedet for å basere seg på én enkelt oppsummert verdi.

5 – Se etter miljøforhold (nevnes sjelden, men er avgjørende)​
INS-ytelsen er særskilt følsom for reelle forstyrrelser:​ vibrasjoner​, temperaturgradienter​, luftstrømsforvrengninger​ og varierende magnetiske forhold (for magnetometerassisterte systemer)​.

6 – Sjekk formen på INS-feilkurven. Den skal vise en lineær eller eksponentiell vekst – ikke en sinuskurvatferd.​

Ikke en sinuskurvatferd

Den gule og den blå kurven er representative for normal INS-drift når plattformen beveger seg i en rett linje uten GNSS. Feilen øker jevnt over tid, enten lineært eller eksponentielt, noe som er som forventet. Den grønne kurven (formen) er derimot ikke representativ for typisk INS-drift. En feil som først øker (lineært eller eksponentielt), deretter danner en «bule» og begynner å avta, indikerer at banen ikke er rett.

Dette mønsteret avslører at det har oppstått en sving eller retningsendring, som gjør at feilen delvis utlignes i stedet for å øke monotont.

Hvordan bygger vi tillit hos kundene våre?

Åpenhet er kjernen i vår tilnærming. Vi bygger tillit hos kundene våre gjennom grundig testing og ærlig ytelsesrapportering. I stedet for å fremheve ideelle scenarioer, kvalifiserer vi våre løsninger under realistiske, krevende forhold og deler statistisk representative resultater – og enda viktigere: vi sørger for at disse resultatene er direkte tilgjengelige for kundene våre. Dette gir kundene våre innsikt til å basere beslutningene sine på det som faktisk skjer i feltet, ikke på det som bare fungerer under perfekte forhold.

Få tilgang til fullstendig flytestrapport