Antennens polarisering
Antennepolarisering refererer til retningen på det elektriske feltet til den utstrålte elektromagnetiske bølgen. Dette feltet avgjør hvordan antenner sender og mottar signaler. Polariseringen kan være lineær, sirkulær eller elliptisk, avhengig av antennens utforming.
For det første har lineær polarisering en konstant retning på det elektriske feltet. Den kan være vertikal eller horisontal i forhold til jordoverflaten. Antenner med uoverensstemmende polarisering mister signalstyrke. Derfor er det avgjørende å tilpasse polariseringen mellom sender og mottaker. Deretter roterer sirkulær polarisering det elektriske feltet mens bølgen beveger seg. Den kan være høyrehånds- eller venstrehåndssirkulær, avhengig av rotasjonsretningen. Denne typen motstår signalforringelse fra refleksjoner eller flerveiseffekter. GNSS Satellitter bruker for eksempel høyrehåndssirkulær polarisering. Elliptisk polarisering kombinerer derimot lineære og sirkulære egenskaper. Det elektriske feltet beskriver en ellips i stedet for en sirkel eller en rett linje. Dette skyldes ulik signalamplitude i to vinkelrette komponenter.
Polarisering påvirker signalstyrke, kvalitet og pålitelighet. Riktig polarisering sikrer effektiv energioverføring mellom sender- og mottakerantenner. Når polariseringen avviker, oppstår tap som kalles polarisasjonsfeil. Disse tapene kan i alvorlige tilfeller nå flere desibel. I tillegg påvirker miljøfaktorer polariseringen. Refleksjoner fra bygninger eller overflater kan endre bølgens retning. Som et resultat kan signalmottaket forringes eller svinge. Sirkulær polarisering bidrar til å redusere slike effekter i mobile eller dynamiske miljøer. Videre bestemmer antennens retning polariseringen. Ved å rotere den endres polarisasjonsplanet. Antennen må justeres riktig under installasjonen. Denne justeringen er avgjørende for kommunikasjonssystemer, radarer og navigasjonsmottakere.
Polarisasjonsdiversitet kan forbedre systemets ytelse. Den benytter flere antenner med ulike polariseringer. Dette oppsettet øker signalets pålitelighet under utfordrende forhold.
Hva er det beste valget for systemer med « GNSS »?
GNSS Systemene bruker vanligvis antenner med høyrepolarisert sirkulær polarisering (RHCP). Hovedårsaken er at sirkulær polarisering tåler avvik i den fysiske orienteringen bedre. Hvis vi for eksempel sender med en vertikalt orientert piskantenne (vertikal polarisering) og mottar med samme type, er signalet sterkt når begge antennene er rettet vertikalt. Men hvis mottakerantennen roterer 90 grader til horisontal polarisering, faller signalstyrken med 20 desibel eller mer. Dette skjer fordi en horisontalt polarisert antenne mottar et vertikalt polarisert signal dårlig.
En sirkulærpolarisert antenne kombinerer to antenner: én horisontalt polarisert og én vertikalt polarisert. Deres utsignaler kombineres med en 90-graders faseforskyvning. Retningen på denne faseforskyvningen avgjør om antennen produserer høyrehånds sirkulærpolarisering (RHCP) eller venstrehånds sirkulærpolarisering (LHCP).